Vi befinner oss ute på den lutfattige landsbygda i Kambodsja og kjenner på takknemligheten over å skulle møte en familie som har tatt noen fantastiske skritt det siste året. Det er stor gjensynsglede fra begge parter der vi møtes utenfor det som er deres hjem. Så skjer det. Øyeblikket. Mitt blikk møter hennes og tiden stopper opp.

​

​​​

Utgangspunktet

​

Jeg var bare 28 år gammel og hadde akkurat jobbet ett år som økonomiansvarlig i Misjon Uten Grenser da den amerikanske grunnleggeren av organisasjonen ringte meg. Hun ville at jeg skulle ta over ledelsen av arbeidet i Norge og ba meg be over det noen dager før jeg responderte med et svar.

​

Ungdommelig pågangsmot, indre fred, samt et brennende ønske om å bedre hverdagen til titusener av barnehjemsbarn i Øst-Europa fikk meg til å si ja til invitasjonen.

​

Lite visste jeg den gang om hvilken utrolig reise jeg skulle få være med på... 

​

Gode vekstvilkår

 

Jeg fikk tillit og rom til å vokse i oppgavene fra første dag. I ettertid har jeg ofte reflektert over hva som fikk en erfaren misjonsleder fra "den andre siden av kloden" (og før moderne kommunikasjonsteknologi muliggjør løpende oppfølging fra distanse) til å satse på, og gi så stor tillit til, en relativt uerfaren mann i slutten av 20-åra... Men denne tilliten ble for meg helt avgjørende - og Gud velsignet oss de neste årene med en vekst og utvikling få kunne ha sett for seg!

​

Etter ti år i rollen og en tredobling av gaveinntektene var tiden moden for å overlevere ansvaret i Norge til nestemann. Jeg var allerede gitt muligheten til å utvikle misjonsarbeidet i Øst-Europa, i tett samarbeid med landslederne der, og trivdes bedre enn noen gang med det nye ansvaret og de nye oppgavene.

​​

Nært på arbeidet

​​

En fortsatt sterk vekst i givergleden gav oss muligheten til å styrke og utvikle arbeidet både i bredde og dybde. Familiearbeidet vårt ble utviklet til en bærebjelke, vi startet titalls nye suppekjøkken i samarbeid med lokale menigheter, vi utviklet "etter skoletid" (leksehjelp) aktiviteter, etablerte stipendordninger for fattige som kvalifiserte for videre studier og styrket Hjelp til selvhjelp initiativene.

​

I 2010, i forbindelse med 50-års jubileet til organisasjonen, fikk jeg lov til koordinere et prosjekt med mål om å distribuere en million bibler til Øst-Europa. I løpet av en tre års periode nådde vi dette målet - i nært samarbeidet med flere hundre menigheter som brakte biblene ut til sykehus, fengsler, barnehjem, vanlige husstander, søndagsskoler, lokalsamfunn og offentlige skoler! Menighetene ikke bare distribuerte, men fulgte opp med besøk, fellesskap, "Alpha-kurs" og oppmuntring.

 

Et av mine sterkeste enkelt minner fra disse tre årene med distribusjon er fra Ukraina. I et lite øyeblikk i 2011 fikk jeg møte en svett, dresskledd barneskolelærer... Han rakk så vidt å stoppe oss i det vi forlot en skole hvor vi hadde holdt en bibeltime. I bakspeilet så vi en mann på sykkel, febrilsk veivende med armen i det han forsto at han trolig hadde kommet for sent... (men han rakk det)! Mannen var fra nabolandsbyens barneskole og hadde syklet, i sin beste dress, de syv kilometerne i håp om å få noen barnebibler han kunne bruke til å undervise skolebarna med!... 

 

Guds ord forløser og forvandler mer enn vi tror blant de søkende og sønderknuste! Mon tro hva en million bibler kan ha forløst av forvandling gjennom Hans kraft og åpenbaring? 

​

​​Relasjoner forløser og forvandler​

 

For det er nettopp det det handler om. Forløsning og forvandling! Og gjennom sunne relasjoner og god modellering kan vi ta del i Guds plan med å bringe mennesker nærmere Ham​ samt gi dem muligheten til et mer verdig liv!

 

- Jeg er velsignet som har fått oppleve slik forløsning og forvandling på nært hold, hundrevis av ganger, ja, hvis ikke tusenvis, i løpet av de 28 årene som har gått siden jeg var 28! Og det føles like stort hver gang...

 

- Nå har en ny etappe begynt, og jeg gleder meg til å dele budskapet, i ord og gjerning, til Kambodsjanere som trenger å høre om Jesus og hans plan for deres liv.  ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​

​

Øyeblikket

​

Tilbake til innledningen. Øyeblikket. Hvor mitt blikk møtte hennes og tiden stoppet litt opp.

 

Jenta heter Annie. Sreyleak og jeg har fått følge hennes utvikling i et lite år nå. Men det var noe i blikket hennes som rørte ved hjertene våre første gang vi møtte henne. 

 

​- Hun var stille, ydmyk, ventende... Men samtidig tilstede, søkende og fremoverlent med tanke på hva morgendagen ville bringe.

​

Annie fikk meg til å tenke tilbake på hvordan Lois (grunnleggeren av MWBI) så et potensiale i meg som kunne forløses dersom det ble gitt tilstrekkelig tillit og rom til å vokse. Det forandret livet mitt!

 

Og nå er det min sesong for å bidra til lignende forløsning og forvandling i livene til dem som Gud bringer min vei; det være seg ledere i små husmenigheter, fattige og sønderknuste familier, eller små barn som søker og vil en bedre fremtid! 

 

Annie skal være en av dem!

​